Spot the language!
I suppose a lot of folks might say that this might well be a Scandinavian language. I am not sure if that is true, but I bet at least one person guesses that. But I would say that this is quite probably a European language.
European? Scandinavian? Who knows?
The most important question is, What is this language? Any takers?
Hei!
Dette er min første post på forumet, og jeg skriver dette innlegget for å be om hjelp til et problem jeg har slitt med i mer eller mindre et år nå. Dette er et problem som sliter sterkt på meg psykisk, og som til tider kan være et mareritt å leve med. Jeg vet at det jeg snakker om her berører et veldig betent område, men jeg håper på sakelige innspill.
For å prøve å gi et slags overblikk over hva jeg sliter med vil jeg begynne med å fortelle om hvordan dette oppsto. Jeg beklager at dette blir en veldig lang post men jeg tror det er nødvendig for å få frem alle detaljene rundt dette.
Dette startet for rundt 1 år siden, da jeg tok bussen for å dra til universitet jeg studerer ved. For meg startet det hele som en vanlig morgen men dette endret seg fort. På et punkt under denne turen kom en ung jente nær meg, jeg vet ikke hva som trigget det, men av en eller annen grunn begynte jeg å bli opphisset. Jeg reagerte umiddelbart med det jeg best tror kan beskrives som panikk, og kjempet febrilsk imot denne impulsen. Jeg følte en sterk redsel, en sterk trang til komme meg vekk fra henne, hjertebank og ble totalt satt ut.
Hun gikk heldigvis av kort etterpå, men jeg var totalforvirret og var kort sagt vettskremt av det som nettopp hadde skjedd. Da jeg gikk av bussen var jeg kvalm, svimmel, og mest av alt vettskremt av tanken på at jeg kunne være pedofil. Jeg skjønte ikke hvordan det skulle være mulig, jeg var tross alt 23, og hadde aldri opplevd noe liknende. Jeg har alltid vært tiltrukket jenter på min egen alder og følte meg fram til da sikker på seksualiteten min. Uansett satte dette en dyp varende tvil og frykt i meg, og det ble ikke bedre av at jeg begynte å få det som populært kalles groinal response rundt barn. Nå vi jeg påpeke at dette ikke er snakk om en ereksjon, men heller en slags følelse av anspenthet i underlivet, som jeg oppfatter som ekstremt ubehagelig og skremmende.
I tiden fremover etter dette slet jeg med et ekstremt selvhat, skam og en enorm skyldfølelse. Jeg følte meg rett og slett som et monster, det var en grusom følelse men i mine øyne berettiget. Det føltes rett og slett som verden rundt meg kollapset.
Jeg begynte etter hendelsen på bussen å febrilsk prøve å finne svar på om jeg var pedofil eller ikke. Jeg søkte opp haugevis av artikler om emnet på internett og begynte å legge ekstra merke til barn i hvilken som helst sammenheng. Alder og kjønn spilte ingen rolle, alle stresset meg like mye. Jeg prøvde febrilsk å finne svar på om jeg faktisk var tiltrukket dem eller ikke. Spørsmålene “er jeg tiltrukket av dette?”, “har jeg bare bedratt meg selv alle disse årene?” og “har jeg endret seksualitet?” hamret rett inn i hodet mitt og satte meg ut hver gang jeg så et barn.
Det ble ikke bedre av at bilder av barn plutselig kunne dukke opp i hodet mitt på de verst mulige tidspunktene. Jeg begynte å hate å være i nærheten av barn, det gjorde meg usikker, stresset og skremte meg.
Jeg fikk et slags vendepunkt da jeg kom over artikler om Pure O ocd, og generalized anxity disorder. Informasjonen som fantes om symptomene passet godt med det jeg sliter med og dette hjalp meg med å finne noe ro. Jeg vet realistisk sett at folk ikke bare endrer seksualitet sånn uten videre, og at jeg ennå er tiltrukket jenter på min egen alder. Jeg har heller aldri hatt noen seksuelle fantasier som angår mindreårige, og kunne aldri drømme om å skade noen. Frem til episoden på bussen har jeg også alltid vært likegyldig hva barn angår.
Dessverre så har jeg aldri blitt kvitt denne usikkerheten på om jeg er tiltrukket barn eller ikke. Jeg er på det beste skeptisk til å selv diagnostisere men dette har så langt vært den eneste måten jeg har funnet noe ro på. Dette er for meg et såpass skamfullt og sårt problem at jeg rett og slett ikke har våget å snakke med noen om det.
Slik jeg har det nå så er dette for meg et problem som kommer og går i bølger. Jeg kan oppleve perioder hvor jeg føler meg sikker på at jeg ikke er pedofil før jeg blir ekstremt usikker igjen av en eller annen årsak. Dette får meg til å søke om informasjon på disse tingene igjen, og igjen. Jeg har lest de samme artiklene utallige ganger alt, men jeg kommer alltid tilbake til dem, og Jeg kan fort begynne å stille meg spørsmålet om jeg er tiltrukket barn eller ikke. Svaret jeg får blir alltid “nei jeg er ikke det”. Dette roer meg ned en periode, men så blir jeg usikker igjen så og gjentar prosessen på nytt. Dette er utrolig tungt for meg og kan gjøre livet mitt til et mareritt noen dager. En ellers god dag kan bli helt ødelagt av denne usikkerheten og frykten. Den kan få meg til å bruke timesvis på å lete etter informasjon som igjen kan roe meg ned.
For meg får måten dette arter seg på til å virke som noe nærliggende pure O, men jeg er usikker og veldig interessert i å få vite hva dere tenker om det, og om det er noen som kan relatere seg til det jeg sliter med. Jeg vil igjen påpeke at dette er et veldig sårt problem for meg som plager meg dypt og jeg håper at innspillene jeg får vil være sakelige.
